Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Storelva, Vegårvassdraget. Avviksrapport 2014

Driftskontroll av Hauglandsfossen kalkdoseringsanlegg i Storelva er et verktøy for å få bedre innsyn i kalkingen fra anlegget. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2014) og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Det var tre perioder på til sammen 43 døgn med manglende driftskontrolldata. Det ble registrert til sammen 10,9 døgn med avvik med mer enn 0,1 pH enhet fra pH-målet i elva.Vegårshei kommun

Effects of repeated short episodes of environmental acidification on Atlantic salmon (Salmo salar) from a landlocked population

Chronic or repeated exposure to environmental contaminants may result in allostatic overload, a physiological situation in which the costs of coping affect long-term survival and reproductive output. Continuous measurements in Otra, the largest river in southern Norway, show the occurrence of repeated 24–48 h episodes of acidification. This work investigates the impact of repeated short acidification episodes on a unique land-locked population of normally anadromous Atlantic salmon (“Bleke”). This was done by recording physiological measures of stress and allostatic load in fish exposed for 7 days to continuous or repeated episodes of simulated environmental acidification or untreated Otra water (controls). A standardized acute stress test was performed after these different exposure regimes, with brain and blood samples taken before (baseline) or after the stress test. Treatment effects on stress coping ability were assessed by neuroendocrine indicators, including telencephalic serotonergic activity and plasma cortisol. Continuous exposure to acidification resulted in increased baseline plasma Cl− and Na+ and elevated baseline plasma cortisol compared to episodic exposed fish. However, both episodic and continuous acidification resulted in similar increase in gill Al, indicating similar impact on gill permeability of these two exposures. This suggests a lower impact on the electrolyte homeostasis in episodic compared to continuous exposure and that this effect not is directly related to the effects of Al complexes binding to the gills. Furthermore, there were no treatment induced differences on stress coping ability, suggesting that episodic exposure to the sublethal concentrations of Al in pH 5.5 in the present study do not result in higher allostatic load than in control or continuous exposed Bleke.publishedVersio

Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Arendalsvassdraget År 2022

Prosjektleder: Rolf HøgbergeDriftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Arendalsvassdraget gjennomføres for å avdekke effektiviteten til anleggene. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2022) for Bøylefoss- og Gauperå-anleggene, og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Redusert kalkbehov medførte at Bøylefoss-anlegget ikke doserte i 4 måneder. Totalt kalkforbruk gjennom året var bare 60 % av forbruket i 2021, som igjen var 66 % av forbruket i 2020. For bedre informasjon omkring pH og temperaturutvikling bør det etableres logging av vanntemperaturene både oppstrøms og nedstrøms Bøylefoss-anlegget. Doseringseffektiveten vurderes som god. Driftslogg fra Gauperå-anlegget mangler i tiden før 10. mars 2022. Både pH oppstrøms og nedstrøms anlegget viste periodevis feil, og vannføringsmålingene bør kalibreres bedre mot vannstanden. Doseringen kom ofte for sent i gang ved behov, og det foreslås tiltak for bedring av responstiden. Ved flere tilfeller ble det overdosert kalk i forbindelse med flom. Det oppsto en del tilfeller med for lav pH i forhold til målet. Doseringseffektiveten vurderes som mindre god. MikaCom-systemet har gjennomgått en oppgradering, men mangler fortsatt god tidsstempling av måledata, og det foreslås derfor tiltak for å forbedre dette.Froland KommunepublishedVersio

Forsuringsstatus og forslag til tiltaksstrategi for Otras lakseførende strekning

Prosjektleder Atle HindarTil tross for betydelige reduksjoner i sur nedbør og forsurende industriutslipp, er det sannsynligvis et forsuringsproblem for anadrom fisk i Otra. Vannkvaliteten ut av Byglandsfjorden er forholdsvis god, mens avrenningen i det store lokalfeltet nedstrøms tilfører surt og aluminiumholdig vann i perioder med mye nedbør. Blandingsforholdet avgjør pH og konsentrasjonen av potensielt giftig aluminium (labilt Al, LAl) på Otras lakseførende strekning. Byglandsfjorden er også reguleringsmagasin for elvekraftverk nedstrøms, og det nevnte blandingsforholdet påvirkes av manøvreringen. I Otra nedstrøms Byglandsfjorden har vi anbefalt kalking av to større sidevassdrag (Røyknesåna og Frøysåna) og terrengkalking i en tredel av arealet. Som en siste del av en tiltaksstrategi har vi anbefalt å endre manøvreringen av Byglandsfjorden i perioder med høy avrenning i lokalfeltet. Ved å opprettholde eller øke tilførselen fra Byglandsfjord gjennom flomepisoder kan en trolig unngå de høyeste og mest skadelige LAl-konsentrasjonene. Kostnader for kalkingstiltakene er beregnet.Otra laxefiskelag; MiljødirektoratetpublishedVersio

Forsuringsstatus og forslag til tiltaksstrategi for Otras lakseførende strekning

Prosjektleder Atle HindarTil tross for betydelige reduksjoner i sur nedbør og forsurende industriutslipp, er det sannsynligvis et forsuringsproblem for anadrom fisk i Otra. Vannkvaliteten ut av Byglandsfjorden er forholdsvis god, mens avrenningen i det store lokalfeltet nedstrøms tilfører surt og aluminiumholdig vann i perioder med mye nedbør. Blandingsforholdet avgjør pH og konsentrasjonen av potensielt giftig aluminium (labilt Al, LAl) på Otras lakseførende strekning. Byglandsfjorden er også reguleringsmagasin for elvekraftverk nedstrøms, og det nevnte blandingsforholdet påvirkes av manøvreringen. I Otra nedstrøms Byglandsfjorden har vi anbefalt kalking av to større sidevassdrag (Røyknesåna og Frøysåna) og terrengkalking i en tredel av arealet. Som en siste del av en tiltaksstrategi har vi anbefalt å endre manøvreringen av Byglandsfjorden i perioder med høy avrenning i lokalfeltet. Ved å opprettholde eller øke tilførselen fra Byglandsfjord gjennom flomepisoder kan en trolig unngå de høyeste og mest skadelige LAl-konsentrasjonene. Kostnader for kalkingstiltakene er beregnet.Otra laxefiskelag; MiljødirektoratetpublishedVersio

Utredning av aktuelle kalkingstiltak i Agder

De fleste store vassdragene i Vest-Agder kalkes i dag for å sikre god nok vannkvalitet for laks og sjøørret. Blant disse er Audna, som er blitt dosererkalket siden 1985, og Mandalselva hvor det ble satt i gang storstilt kalking for laks i 1996. I Otra er det foreløpig ikke gjennomført storskala kalking med doserer. I både Audna og Mandalselva er det også iverksatt tiltak i utvalgte sidevassdrag for å bedre gyte- og oppvekstforholdene for laks og sjøørret. Disse tiltaksstrategiene har ikke virket tilfredsstillende i enkelte av sidevassdragene. Det er i tillegg også enkelte viktige sidevassdrag hvor forsuring fortsatt representerer et problem og hvor tiltak ikke er iverksatt. Dette danner bakgrunnen for at Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder har bestilt: (1) En vurdering av alternativ kalkingsstrategi i Spillingsbekken i Audna og Logåna i Mandalselva, (2) Vurdering av terrengkalking av Songåna, som er et sidevassdrag til Mandalselva, og (3) Kalkingsplaner for Høiebekken i Otra og Erseidbekken i Audna. De tre delutredningene er samlet i denne rapporten, i form av tre selvstendige hovedkapitler som inneholder problembeskrivelser, gjennomgang av mulige tiltaksstrategier og anbefalinger om valg av tiltaksløsninger.Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agde

Using in situ sensor-based monitoring to study impacts of climate change on river water quality and element fluxes

Prosjektleder: Øyvind KasteThe report contains an analysis of high-frequency sensor data from two rivers included in the Norwegian River Monitoring Programme; Storelva in southern Norway and Målselva in northern Norway. The main aim of the report is to combine in situ sensor-based monitoring data with climate, hydrology and water chemistry data to study impacts of climate change on river water quality and element fluxes. The report also highlights challenges, opportunities and the strong potential for sensor-based monitoring to yield new knowledge related to climate change impacts on river water quality.Norwegian Environment AgencypublishedVersio

IDENTIFIKASI PEMAHAMAN SISWA PADA KONSEP BANJIR MELALUI PENDEKATAN PROBLEM BASED LEARNING BERBANTUAN MEDIA SEDERHANA

Judul penelitian ini dilatarbelakangi oleh keterbatasan media pembelajaran yang tersedia disekolah membuat pembelajaran konsep banjir menjadi rumit untuk dipahami, bahkan guru seolah binggung mengemas pembelajaran agar menarik dan aktif, ujungnya guru kerap kali meggunakan metode ceramah pada setiap pembelajaran. Hal ini berdampak rendahya pemahaman siswa. Maka dalam mengatasi situasi tersebut dilakukan penelitian berupa Identifikasi Pemahaman Siswa Pada Konsep Banjir Melalui Pendekatan Problem Based Learning Berbantuan Media Sederhana. Penghubungan antara konsep sifat-sifat air dilebur kedalam konsep banjir menjadi kunci suatu konsep yang mesti dipahami. Media sederhana yang digunakan dalam pembelajaran berupa botol plastic, kapas, piring dan air serta sampah pelastik. Kemudian pembelajaran dikemas untuk mengatasi masalah yang terjadi di lingkungan sekitar. Tujuan penelitian ini untuk mengidentifikasi pola pemahaman siswa pada konsep banjir dengan cara mengelompokan ragam pemahaman siswa menjadi 3 kelompok yaitu kelompok pemahaman 1, pemahaman 2 dan pemahaman 3. Penelitian ini berupa Penelitian Tindakan Kelas (PTK) karena ditunjukan dengan signifikannya perkembangan siswa melalui peningkatan pola pemahaman serta bertambahnya siswa yang termasuk dalam kelompok pemahaman tingkat tinggi. Melalui identifikasi jawaban siswa pada Lembar Kerja Siswa (LKS) teridentifikasi pemahaman 1 meningkat dari 12 menjadi 32 orang, pemahaman 2 menurun dari 14 menjadi 4 orang sedangkan pemahaman 3 dari 12 menjadi 2 orang. Dari pemahaman yang teridentifiasi, maka simpulan penelitian ini berhasil karena adanya pertambahan siswa yang masuk kedalam kelompok pemahaman 1. Artinya penerapan metode Problem Based Learning berbantuan media sederhana dapat teridentifikasi peningkatan kualitas pemahaman

Songeelva som potensiell lakseprodusent og kalkingslokalitet

Songeelva er en periodisk sur sideelv til Nidelva i Arendalsvassdraget. Elva er under utredning av kalkingsstiftelsen som mulig framtidig lakseprodusent. Automatiske pH- og vannstandsmålinger i 2013 har avdekket et dynamisk mønster av forsuringsepisoder. Loggen viser at elva har en viss grad av bufferevne mot forsuring, men pH blir kraftig redusert ved store flommer. En må anta at elvevannet da inneholder konsentrasjoner av giftig, labilt aluminium som kan overstige skadelige nivåer for laks. Vannkvaliteten normaliserer seg raskt etter sur-episoder. Det tar vanligvis 0,5-1 uke før pH igjen er over antatt grensenivå for forsuringseffekter på laks. Kalkingsbehovet ved bruk av Biokalk var gjennomsnittlig 1,1 m3 pr. flomepisode, men mangelfulle kjemidata gjør estimatet noe usikkert. Med bakgrunn i de forhold som er avdekket vurderes likevel elva som et meget godt kalkingsobjekt dersom man ønsker å utnytte elvas potensial som lakseprodusent. pH-styrt dosering anbefales fordi kalkingsbehovet først og fremst er knyttet til kortvarige forsuringsepisoder

Forsuringstilstanden i Monebekken. Vurdering av kontinuerlige pHdata og vannprøver i forhold til giftighet og kalkingsbehov for fisk

Monebekken er en sideelv/-bekk til Tovdalselva. Nedbørfeltet er på 17 km2 og lakseførende del av elva er 980 m. Laks vandrer opp i Monebekken om høsten for å gyte. Gjentatte ganger har det oppstått omfattende laksedød i forbindelse med gytingen. Det ble etablert en automatisk pH-overvåkingsstasjon i elva fra våren 2013 til 1. januar 2014, og tatt vannprøver for kartlegging av vannkvaliteten. Surheten varierte mellom pH 4,6 og pH 5,5. pH ble raskt redusert ved regnvær og flom. Etter at det ble observert flere døde gytelaks i november, ble det kalket med skjellsand. Tiltaket hadde kun kortvarig effekt i de frie vannmasser. Vannprøver ble tatt for å dokumentere forsuringstilstanden. Sammen med tidligere data viser disse moderat konsentrasjon av giftig aluminium ved lav vannføring. Likevel var det over nivået for mulige effekter på laks. Ved høy vannføring var innholdet av giftig labilt aluminium svært høyt. Dersom elva ønskes rehabilitert som gyteområde for laks, må det kalkes kontinuerlig i elva. Årlig forbruk vil da bli ca. 20 tonn. En tilleggseffekt av kalking vil bli redusert fare for giftige Al-blandsoner i samløpet med Tovdalselva. Effektiviteten av kalking i forhold til det tilgjengelige elvearealet for laks er teoretisk sett dårlig. Det er gjort lite for å kartlegge potensiell gevinst ved å kalke sidebekker/-elver i de store lakseelvene. Det bør derfor settes mer fokus på bekkene, og hvordan de kan bidra til å øke den totale lakseproduksjonen i kalkede vassdrag